Jeg ble født 18. august 1972 og vokste opp på Nordstrand i Oslo. Barndommen kunne jeg skrevet mye om, da den i stor grad dannet grunlag for forfatterskapet mitt, men klagesanger over dårlige oppvekstvilkår er jeg så lei av. Så jeg nøyer meg med å skrive at jeg hadde en relativt ensom barndom, og jeg kan huske at jeg allerede som liten gutt så frem til å bli voksen og uavhengig. Jeg kom i konflikt med de fleste av skolens bøller, og mitt valg om å avstå fullstendig fra alkohol og satse fullt på styrkeløft bidro godt til å gjøre ungdomstiden like ensom som barndommen. Men det var jo det eneste jeg visste om.

Etter videregående begynte jeg på Handelshøyskolen BI. Jeg slapp militæret, da det ikke var plass til alle det året, og det passet meg egentlig bra. Ikke fordi jeg er pasifist, for det er jeg såvisst ikke, men å ligge på en brakke i et helt år med en gjeng kvisete 18-19-åringer så jeg på som bortkastet tid. Så jeg begynte på siviløkonomstudiet. Karakterene hadde vært meget gode gjennom hele skolegangen, men på BI mistet jeg fort interessen. Jeg gjorde det bra i alle fag som ikke krevde samarbeid med andre, men jeg fikset ikke den sosiale biten. Og jeg kjedet meg. Jeg kjedet meg voldsomt.

Ved juletider i 1995 ble jeg påkjørt i bilen min. Jeg fikk alvorlig nakkesleng med brudd. Dette medførte at jeg måtte gå ut av landslaget for junior i styrkeløft, og jeg klarte med nød og neppe å fullføre eksamenene på BI, men diplomoppgaven fikk jeg ikke levert. Jeg ble kastet ut av gruppen jeg var på, som viste meget liten forståelse for at jeg var blitt skadet. Heldigvis hadde jeg i noen år skrevet på fritiden. Jeg hadde faktisk skrevet to manuskripter, og nå fikk jeg napp hos et forlag.

Høsten 1996 ble min store drøm en realitet: Syv historier fra Vestskogen ble utgitt. Jeg var forfatter.

Allerede ved utgivelsen hadde jeg skrevet ferdig neste bok, Dragens tårer. Den ble snappet opp av et bedre forlag enn Aventura, Tiden Norsk Forlag. Og dermed var jeg i gang. Jeg skulle skrive omtrent en roman i året helt frem til i dag. Jeg er nå forfatter på heltid.

Jeg kan heldigvis si at livet er bedre i dag enn det noensinne har vært. Jeg jobber mye, men jeg har også friheten som kommer med å være sin egen arbeidsgiver. Ved siden av skrivingen driver jeg med styrkeløft. Faktisk er styrkeløft en av de aller viktigste delene av livet mitt. Jeg trener 4-5 ganger per uke i mitt hjemmegym og deltok i 2012 i Classic World Cup i Stockholm, der jeg endte på tiende plass. Det må jeg si meg fornøyd med, da det er et verdensmesterskap. Jeg er nok en veldig fysisk person. Ved siden av treningen driver jeg også med havkajakk, dykking, seiling og bueskyting. Og som jeg har skrevet litt om på startsiden, er reiser en viktig del av livet.

Et nytt kapittel ble skrevet høsten 2015, da jeg etablerte Nidhogg Forlag. Etter å ha utgitt 15 bøker på de store, norske forlagene, hadde jeg stort behov for å ta kontrollen over hele prosessen selv. Jeg har jo fått en ganske stor kontaktflate i bokbransjen, så jeg hentet inn alt fra redaksjonelle konsulenter til korrekturlesere. Den første boken, Isak, ble ingen salgssuksess, men da jeg i 2017 utga den første boken i Jomsviking-serien, tok det virkelig av. Raskt var boken inne på bestselgerlistene, og agenter begynte å ta kontakt. Den første boken ble solgt til flere land, og i Norge vokste det hele seg så stort at jeg ikke lenger klarte å håndtere det med mitt lille enmanns-forlag. Gyldendal tok over bokserien, og ett år senere hadde det gått ut 40.000 eksemplarer.

Høsten 2018 ble den andre boken i Jomsviking serien utgitt, med tittelen JOMSVIKING – Vinland.