Jeg har alltid følt et ubehag når jeg prøver å bli ferdig med en bok. Og her snakker vi ikke om bøker man leser, men de bøkene man skriver. Noen kaller det et manus, jeg kaller det en bok. Jeg skriver alltid på en bok, og noe av det vanskeligste er å bli ferdig. Å skrive er en perfeksjonskunst, og noen av oss forfattere blir etter hvert ekstremt opptatt av at alt skal bli så godt som mulig.

Jeg knytter meg tett til karakterene jeg skildrer, og når jeg har fullført en bok, føles det som om jeg mister noen som har stått meg nær. Det er ikke alltid så greit, og det er en sorg der som jeg må kjenne på, hver eneste gang.

Men slik må det kanskje være.

Nå har jeg nettopp fullført min nye roman “Isak”. Det eneste som nå står igjen, er å vente på trykkeriet. Boken er ferdig, jeg går videre med en ny. Nye personer, nye miljøer, nye skjebner … Og samtidig legger jeg også den forrige boken bak meg.